This is a little update from Laos.
The last few weeks have been so nice. I`ve travelled a lot, seen a lot and met lots of wonderfull people.
I`ve visited Savannakhet. There I stayed for one night. Funny story actually. When we got on the buss, a girl from the church calls Kristian and says that she knows some people there, and they can help us with hotel and stuff. So anfter 9 hours on a bumpy bus, we`re being met by a youthminister in one of the churches there. And off course, we can stay at his place. The culture here is just amazing. People are so warm and helpfull, and they hold nothing back.
The next day we went to Thailand and Mukhdahan. There we stayed a few days with our mentor and his family. A weekend with pre-christmas spirit, norwegian food, wonderfull people, hanging out with Hanne and Cecilie from Hald, and lots more. I can`t describe how good it felt to have such a weekend. Thank you so much, all of you that made everything so nice.
But there`s no place like home. And I really think of Vieng Chan as my home, and I like it there. And now my life there are finally starting for real. Yesterday we had our first day of teaching english. 12 students at Naxay church were ready to be tought from the norwegians. unfortunately we were`nt well enough propered. So we had to finish the class a bit early. In the class, it was a huge gap, in knowledge of english. That made the teaching difficult, and we desided that we should divid the class, the next class. But it was very fun to teach like that. A bit strange when people older than you, don`t call you by your first name, but by saying teacher. But I left the class with a good feeling, looking forward to next class.
My life is good. Not even a fine from the police can stop us;)
Stay blessed!!
torsdag 18. desember 2008
mandag 8. desember 2008
En uke med innhold
Forrige uke var den uka med absolutt mest forskjellig innhold, siden vi kom hit. Den var rett og slett fantastisk. Her kommer små referater fra de forskjellige hendelsene.
På tirsdag dro vi til turistbyen VangVieng. Det er der vi skal han infield. Delvis på oppdrag for hald, men også for egen nytelse. En liten ferie kan man si. VangVieng var det man kan beskrive som VaKKert, med stor V og store K`er. Naturen besto av fjell som skøt rett opp fra bakken, og var dekket med grønn jungel. Og fjellene var det mange av. Byen i seg selv lå på en stor flate, langs en elv. Fjellene omringet flaten. Elva er en av hovedgrunnen til at VangVieng er en turistmagnet. Elva er nemlig en av de alt for få elvene i Laos det går an å bade i. Og tro meg, for meg som har bodd i by for første gang, var det konge å kunne trekke seg tilbake til litt mer landlige områder med en god natur, fantastiske mennesker, god mat, shabby gjestehus, varm dusj for første gang sida jeg kom hit, og en elv som lirka seg bortover landskapet. VangVieng var fantastisk.
Et lite overblikk over VangVieng
Vi kom hjem fra VangVieng på torsdags kvelden, og brukte kvelden til å komme oss litt ned på jorda igjen, og å fordøye alle inntrykk. Men uka var ikke over, og allerede dagen etter var vi klare for bryllupet for ene kontaktpersonen vår her. Khamphet, som forresten var student ved Hald for to år siden. Han er den vi har mest kontakt med i kirka, og han har vært en utrolig god venn å ha her. Han er også viktig i ungdomsarbeidet i kirka vår, og de andre kirkene i byen, så det var med andre ord, duket for en fest med en del gjester. Omkring 1000 gjester var med å gjøre kvelden rå, og mat og underholding bugnet det av. Våre planer om å forsøke å røre noen til tårer med Ronan Keating - When you say nothing at all, ble skylt ned i do ved at vi ikke fikk med oss at de ropte oss opp. Flausen ble rettet opp med privatkonsert for brudeparet, hvor vi sang kveldssong for deg og meg - Odd Nordstoga, akopagnert av Salome (som var student på hald, sammen med Khamphet). Kvelden var komplett, og å sitte på en bitteliten krakk å vaske opp i halvannen time var bare stas.
Meg og brudeparet.
Etter fire timer søvn natta etter bryllupet var vi klare for å dra med Salome, å besøke hjembyen hans. Etter 2,5 timer venting ved kirka begynte vi den tre timer lange kjøreturen til landsbyen. Sammen med oss i minibussen var Khamphet og Salome`s vertsfamilier fra Norge, slektninger av Salome, og to ukjente par fra Thailand.
Veien var lang, kronglette, hullete, støvet og fylt med steiner. Det er hva jeg kaller opplevelse, og da jeg satt der i en berg og dalbane som fikk vante Laotere til å kaste opp, gikk det opp for meg hvor heldig jeg er som får oppleve. Livet er herlig, og dårlige veier var ikke nok til å få meg til å slutte å smile. Vel fremme ble vi ønsket velkommne av en diger ungeflokk, og nysgjerrige blikk fra nabohus rundt omkring. Familien til Salome var fantastiske, og de var nesten så mange at de kunne gitt min familie litt konkurranse i antall. da tenker jeg søskebarn. Flere søsken enn meg hadde han ikke, men ca 50 søskenbarn med en gjennomsnittsalder på 50 år, det hadde han. Salome var så heldig å vokse opp ved en elv som var ren nok til å bade i, og jeg tanken på et avkjølende bad fristet veldig. Gleden var derfor stor da jeg fikk vite at vi skulle besøke et vakkert fossefall, hvor bademulighetene var mange og store. Skuffelsen var desto større da jeg fikk vite at veien var for dårlig til å dra dit, og da var det for sent å bade ved huset hans. Men men. Familien hans var konge, og måltidet med inntatt etter en slags "thanksgiving" gudstjeneste på gulvet i hovedrommet. Turen hjem var nogen lunde lik den til. Men det var et stort pluss da vi kom over en elefant langs veikanten, og jeg kan stolt si at jeg nå har sett min første elefant. Riktig nok var den tam, og fungerte som arbeidselefant, men jeg syntes synet var flott for det jeg!
Uka var konge, og etter 7 timer på kirkebenken søndag, ble uka avsluttet med kake, brus, potetgull og karameller, mens vi så step up. Filmen var konge, snopet like bra (første gang vi spiser snop på den måten, siden vi kom hit). Uka var perfekt, og jeg tenker tilbake med smil rundt munnen. Ingen kan noen gang ta disse minnene fra meg, og ser nå hvor heldig jeg er som får oppleve det her. Takk!
På tirsdag dro vi til turistbyen VangVieng. Det er der vi skal han infield. Delvis på oppdrag for hald, men også for egen nytelse. En liten ferie kan man si. VangVieng var det man kan beskrive som VaKKert, med stor V og store K`er. Naturen besto av fjell som skøt rett opp fra bakken, og var dekket med grønn jungel. Og fjellene var det mange av. Byen i seg selv lå på en stor flate, langs en elv. Fjellene omringet flaten. Elva er en av hovedgrunnen til at VangVieng er en turistmagnet. Elva er nemlig en av de alt for få elvene i Laos det går an å bade i. Og tro meg, for meg som har bodd i by for første gang, var det konge å kunne trekke seg tilbake til litt mer landlige områder med en god natur, fantastiske mennesker, god mat, shabby gjestehus, varm dusj for første gang sida jeg kom hit, og en elv som lirka seg bortover landskapet. VangVieng var fantastisk.
Et lite overblikk over VangViengVi kom hjem fra VangVieng på torsdags kvelden, og brukte kvelden til å komme oss litt ned på jorda igjen, og å fordøye alle inntrykk. Men uka var ikke over, og allerede dagen etter var vi klare for bryllupet for ene kontaktpersonen vår her. Khamphet, som forresten var student ved Hald for to år siden. Han er den vi har mest kontakt med i kirka, og han har vært en utrolig god venn å ha her. Han er også viktig i ungdomsarbeidet i kirka vår, og de andre kirkene i byen, så det var med andre ord, duket for en fest med en del gjester. Omkring 1000 gjester var med å gjøre kvelden rå, og mat og underholding bugnet det av. Våre planer om å forsøke å røre noen til tårer med Ronan Keating - When you say nothing at all, ble skylt ned i do ved at vi ikke fikk med oss at de ropte oss opp. Flausen ble rettet opp med privatkonsert for brudeparet, hvor vi sang kveldssong for deg og meg - Odd Nordstoga, akopagnert av Salome (som var student på hald, sammen med Khamphet). Kvelden var komplett, og å sitte på en bitteliten krakk å vaske opp i halvannen time var bare stas.
Meg og brudeparet.Etter fire timer søvn natta etter bryllupet var vi klare for å dra med Salome, å besøke hjembyen hans. Etter 2,5 timer venting ved kirka begynte vi den tre timer lange kjøreturen til landsbyen. Sammen med oss i minibussen var Khamphet og Salome`s vertsfamilier fra Norge, slektninger av Salome, og to ukjente par fra Thailand.
Veien var lang, kronglette, hullete, støvet og fylt med steiner. Det er hva jeg kaller opplevelse, og da jeg satt der i en berg og dalbane som fikk vante Laotere til å kaste opp, gikk det opp for meg hvor heldig jeg er som får oppleve. Livet er herlig, og dårlige veier var ikke nok til å få meg til å slutte å smile. Vel fremme ble vi ønsket velkommne av en diger ungeflokk, og nysgjerrige blikk fra nabohus rundt omkring. Familien til Salome var fantastiske, og de var nesten så mange at de kunne gitt min familie litt konkurranse i antall. da tenker jeg søskebarn. Flere søsken enn meg hadde han ikke, men ca 50 søskenbarn med en gjennomsnittsalder på 50 år, det hadde han. Salome var så heldig å vokse opp ved en elv som var ren nok til å bade i, og jeg tanken på et avkjølende bad fristet veldig. Gleden var derfor stor da jeg fikk vite at vi skulle besøke et vakkert fossefall, hvor bademulighetene var mange og store. Skuffelsen var desto større da jeg fikk vite at veien var for dårlig til å dra dit, og da var det for sent å bade ved huset hans. Men men. Familien hans var konge, og måltidet med inntatt etter en slags "thanksgiving" gudstjeneste på gulvet i hovedrommet. Turen hjem var nogen lunde lik den til. Men det var et stort pluss da vi kom over en elefant langs veikanten, og jeg kan stolt si at jeg nå har sett min første elefant. Riktig nok var den tam, og fungerte som arbeidselefant, men jeg syntes synet var flott for det jeg!
Uka var konge, og etter 7 timer på kirkebenken søndag, ble uka avsluttet med kake, brus, potetgull og karameller, mens vi så step up. Filmen var konge, snopet like bra (første gang vi spiser snop på den måten, siden vi kom hit). Uka var perfekt, og jeg tenker tilbake med smil rundt munnen. Ingen kan noen gang ta disse minnene fra meg, og ser nå hvor heldig jeg er som får oppleve det her. Takk!
torsdag 27. november 2008
Kitchen Corner
Okey people, get ready for the first publishment from Kristian and mine`s kitchen corner.
I don`t know how it is with my friends at Hald, or other students around the world, but here i Laos, we have to cook each and every day.
We have come up some very interesting and tasty meals here, and we will publish the recipes on most of what we`ve maid. Maybe it will help other students out there.
The first recipe is for cakes. Since we are getting closer to christmas, we found out that we wanted to make our own cakes. This tuesday we went to a friend from the church, and we started the project. The cakes didn`t turn out to bad. I would say that they are more than good enough for a student that is getting ready for christmas.
100 grams butter
1,5 deciliters milk
2 teaspoons salt
100 grams sugar
2 teaspoons baking powder
500 grams flower (don`t know the exact number, just try it out. To dry, add milk. To wet, add flower)
For those who want; smash 2 bananas and chocolate, and mix with the rest (our recommendation)
Mix the dry ingredients first, while melting the butter. When the butter is melted, mix it with the milk. Stir while mixing. We are a bit unsure about this part, but to be safe, the milk-butter mix should be 37 degrees. When this is done, mix the dry and wet ingredients. When the dough is finished, it should not be wet. Dry enough that you can touch it, and it won`t stick you your finger. Let the dough swallow for about 20 min. Squeeze the dough into a form of your choice.
Put in the oven for 20 min, on 225 degrees. Take the cake out, and serve while hot. Maybe with some fruit or ice cream alongside.
Enjoy
God bless, no stress!
torsdag 20. november 2008
Update
For the first. I´m sorry that I wrote my last publishment in norwegian. I totally forgot that I`m supposed to wright in english.
Okey, this is kind of just a update in my life the last weeks.
We have now finished our language study at the university. So from now on, the learning will have to be done in the bedroom. We have a goal to be able to understand a simple speach from our pastor. To do that, we have learn more words. The grammar is not difficult, so we just have to learn lots of words. And we will try. But we both feel that we know enough lao, to teach english to non- english speaking people. Thanks for all the prayes, and keep it going. We need it.
We don`t know what will happen next. Our "boss" is working on it, but I think the plan is to teach people at the church english, free of charge. It`s a great opportunity to help people here learn something, without having to pay lots of money to do so.
This week I`ve also had my first trip to Starbucks. On tuesday we went to Thailand, to renew our visa. We have to do that every month. At the same time we use the opportunity to buy stuff that`s cheaper there than in Lao. But I got to say, the memory that got stuck after the trip, was the coffey-caramel flavoured frappuchino. Some taste. It was simply delicious.
We also have plans on starting guitar- and bassclasses for the youth in the church. we don`t know when it will start, but we hope that it won`t take to long. I`m exited!!:)
There you go. I won`t bother to make write more, `cause I don`t think there`s any interesting stuff to write about.
God bless, no stress!!
mandag 10. november 2008
I bryllup, invitert som elsker.
Jada, her i laos tar vi det helt ut. Per dags dato har jeg overvært et bryllup, og er invitert til intet mindre enn tre til, i løpet av de neste fire ukene. Litt spesielt, men ærefullt å bli invitert av folk jeg knapt nok kjenner, noen har jeg ikke møtt heller. Men en ting, jeg vet ikke hvor ærefullt det er å bli invitert som Kristian sin elsker jeg?! Og jeg ble faktisk det. Men jeg antar det ble slik fordi man ikke visste navnet mitt, og heller ikke turte å spør noen, eller anta at vi er Kristne så da er det jo normalt mannlig elsker.. Hmm!! Jeg går videre jeg, tror ikke flere spekulasjoner er sunt for forvirringen i hodet mitt.
Det første bryllupet gikk av stabelen forhenværende fredag. Hadde ikke forventet slikt festeri da jeg pakket, så penklær var ikke en del av kleskoden tatt med fra Norge. Så vi gikk til innkjøp av dressbukse. De hadde overrakende nok min størrelse (noen steder, ikke overalt), og jeg var faktisk så heldig at jeg fant en bukse jeg virkelig likte, i riktig størrelse. Utrolig, men sant.
I ekte norsk kultur møtte jeg og Kristian opp 25 min før vielsen avsatte tidspunkt, og forventet å finne kirkelokalet smekkfullt.. der tok vi skammelig feil. Vi var de aller første, og måtte derfor finne oss i å vente i en hel time, før brudeparet ankom lokalet. Gjester var det heller få av, men det skal sies at det kom flere og flere utover i vielsen.
Vielsen var noe annerledes enn i Norge. Brudeparet satt knapt nok, de sto mer som utstillingsdokker gjennom hele prosessen. Når de faktisk satt, var det på gulvet, med en stor pute mellom seg. Løfter ble avgitt, vitner var foreldre og pastorer (ingen forlovere), og det hele foregikk uten at en eneste tåre ble felt fra noen i hele lokalet. Mot slutten av vielsen kom det jeg vil si var det fineste og mest finurlige ved hele kvelden. Brudeparet ga gaver til svigerfamilie og pastorer. Samtidig som man ga gaver, ba man sammen, og pastorer og familie ga sine personlige råd til brudeparet. Denne tradisjonen syntes jeg var utrolig fin, og jeg er glad jeg fikk se det. Det viste seg at det var der all veiledning og råd ble gitt. Var ingen taler e.l. senere på kvelden.
Litt senere var vi klare for fest utendør, og det var dekket til ca 500 gjester utendørs. Det viste seg at det er på festen de fleste gjestene kom, for det ble fullt etterhvert. Maten var en blanding av vestligrettet og laotisk mat, og det hele smakte fortreffelig. Ikke ofte jeg er så mett at jeg har lyst til å legge meg i fosterstilling for å slippe "smertene".
En svært lystig kveld, og oppdateringer av senere brylluper vil komme senere, sammen med bilder.
God bless, no stress.
Det første bryllupet gikk av stabelen forhenværende fredag. Hadde ikke forventet slikt festeri da jeg pakket, så penklær var ikke en del av kleskoden tatt med fra Norge. Så vi gikk til innkjøp av dressbukse. De hadde overrakende nok min størrelse (noen steder, ikke overalt), og jeg var faktisk så heldig at jeg fant en bukse jeg virkelig likte, i riktig størrelse. Utrolig, men sant.
I ekte norsk kultur møtte jeg og Kristian opp 25 min før vielsen avsatte tidspunkt, og forventet å finne kirkelokalet smekkfullt.. der tok vi skammelig feil. Vi var de aller første, og måtte derfor finne oss i å vente i en hel time, før brudeparet ankom lokalet. Gjester var det heller få av, men det skal sies at det kom flere og flere utover i vielsen.
Vielsen var noe annerledes enn i Norge. Brudeparet satt knapt nok, de sto mer som utstillingsdokker gjennom hele prosessen. Når de faktisk satt, var det på gulvet, med en stor pute mellom seg. Løfter ble avgitt, vitner var foreldre og pastorer (ingen forlovere), og det hele foregikk uten at en eneste tåre ble felt fra noen i hele lokalet. Mot slutten av vielsen kom det jeg vil si var det fineste og mest finurlige ved hele kvelden. Brudeparet ga gaver til svigerfamilie og pastorer. Samtidig som man ga gaver, ba man sammen, og pastorer og familie ga sine personlige råd til brudeparet. Denne tradisjonen syntes jeg var utrolig fin, og jeg er glad jeg fikk se det. Det viste seg at det var der all veiledning og råd ble gitt. Var ingen taler e.l. senere på kvelden.
Litt senere var vi klare for fest utendør, og det var dekket til ca 500 gjester utendørs. Det viste seg at det er på festen de fleste gjestene kom, for det ble fullt etterhvert. Maten var en blanding av vestligrettet og laotisk mat, og det hele smakte fortreffelig. Ikke ofte jeg er så mett at jeg har lyst til å legge meg i fosterstilling for å slippe "smertene".
En svært lystig kveld, og oppdateringer av senere brylluper vil komme senere, sammen med bilder.
God bless, no stress.
mandag 3. november 2008
Friends, Laofood and RISK
My life here reminds me more and more of a day to day life. We are starting to get som routins, and I can almost every day rise from the bed, knowing what the day will consist of. That, I didn't do the two first weeks. And believe me, it's a good feeling.
Some days ago, I tried to publish this, but it didn't work. So this time, I will wright every thing again, and hope that it does work.
Last week, Salome, Khamphet, Air and E came to spend an evening of joy and laughter with me and Kristian. The first thing we needed, was food. So off course, we should eat Laofood. A combination of fried and cooked lever, minched pork and pork, together with steamed rice and sticky rice, and a variation of vegetables, made the dinner into a feast of flavours and smells. Out of care for us norwegians, they divided the food into spicy, and non spicy. And for that, we give our thanks!!
After the food, we sat down for a game of nothing other then the game RISK. After playing for a few hours, we decided that the one with the most land under his control, would win the game. Ges who did.. yes, no one else then yours truly. Thank you.
I'm very happy for det friends we've made here. It make things much easier when we know that we have a network of people around us, and that those peolpe truly care for us.
Life here is good!!
Some days ago, I tried to publish this, but it didn't work. So this time, I will wright every thing again, and hope that it does work.
Last week, Salome, Khamphet, Air and E came to spend an evening of joy and laughter with me and Kristian. The first thing we needed, was food. So off course, we should eat Laofood. A combination of fried and cooked lever, minched pork and pork, together with steamed rice and sticky rice, and a variation of vegetables, made the dinner into a feast of flavours and smells. Out of care for us norwegians, they divided the food into spicy, and non spicy. And for that, we give our thanks!!
After the food, we sat down for a game of nothing other then the game RISK. After playing for a few hours, we decided that the one with the most land under his control, would win the game. Ges who did.. yes, no one else then yours truly. Thank you.
I'm very happy for det friends we've made here. It make things much easier when we know that we have a network of people around us, and that those peolpe truly care for us.
Life here is good!!
torsdag 30. oktober 2008
Jeg trenger hjelp
Hei folkens
Jeg trenger hjelp med et problem jeg:
Når jeg skriver blogginnlegg på mac`n da entene word doc, eller pages dokument.
Men når jeg da kopierer teksten og skal lime den inn i innlegget, så kommer til ikke inn i innlegget. Det bare popper opp nedenfor inllegget, og når jeg publiserer, så er det blankt.
Noen som har svar? Mottas med takk!!
God bless, no stress!
mandag 27. oktober 2008
Lao Evangelical Church
This is some short facts about LEC. I feel it`s a bit important that people know how LEC is organized, `cause I think it`s a very well organized church. Maybe Norway can learn a thing or two from Lao. To the people I know.. Miss everyone. Miss Norway and snow. But I have a excellent time here, and would not be without it! God bless, Hakuna Mattata
Lao Evangelical Church (LEC) is NMS’s (Norwegian Mission Society) partner organisation in Lao PDR. It is trough this partnership that Kristian and I have gotten this opportunity. It is also trough in this church wher
e Kristian and I work. Our churc`s name is Nakham.
LEC is organized in a way; I would say is very wise. This is a church with thousands of members. Just here in Vientiane it`s more than 8000 christians. To be the leader of such a flock is a big responsibility, and Pastor Khamphone is doing a very good job. But he is not just leading the church, he`s being an excellent role model.
This is Naxai church. It is not our church, I just like the picture
LEC is divided into many churches, spread trough out the country. Each church has one or several pastors. There are also people hired to take care of, for example economy and different helping projects. An example of that, is NMS`s and LEC`s “Pure water in Laos” project. Salome work as an assistant in that project. He went to Hald in 2006/2007 together with Khamphet, who work with economy. 
Further on is the churches divided into cell groups. These groups consist of 6-12 people. They meet privately to shear Gods word, to pray and praise. Each group has a leader, who is responsible for the groups. The leader “answers” to the group`s church. When a group gets more then 12 members, the group divides into two groups. The new group gets a new leader, and the group meets at a new place. These groups are extremely important to the church. Since they are in more direct contact with the local people, most of the evangelising happens trough this groups. And It brings results. Each week, several people turn there hearts to Jesus and gets saved.
onsdag 8. oktober 2008
Pictures
I´ve decided to write more in English from now. So it`s easier for my international friends to understand.
Here are some pictures from Laos.
I`ll follow the trend, and show pictures of myself with freshly cut hear.
Me playing guitar in Kristians room.
Kristian and Sack and a restaurant. We ate bufè. 35000 kip, eat all you want. about 27 norwegian kr. We picked lots of food, raw, and cooked and fried it ourself.
More pictures will come!! Take care!!
Todays question: What is a Tuk Tuk??
søndag 5. oktober 2008
oj
Kjære tid. Skrev i går at vi skulle spille fotball, det gjorde vi. Artig som juling, bra folk ass. En ble skada, og alle hjalp til med å bære han av bana. Det finner man sjeldent i norge.
Etter det skulle vi hjem. Da klarte vi selvsagt å kjøre oss bort. Samtidig opplevde det vi kan kalle en liten tropisk storm. Det regna og blåste som bare det. Og det drev vi og rota i, i 2,5 timer. Merkelig.
Sitter i kirka nå. Utrolig å se hvor gudfryktige og fokuserte folka er her. Fantastisk. Det er virkelig bra mennesker som er her. Så snille og hyggelige.
Er ikke min pc/mac, så har fortsatt ikke bilder, men det kommer :D
Until then, stay blessed!!
Etter det skulle vi hjem. Da klarte vi selvsagt å kjøre oss bort. Samtidig opplevde det vi kan kalle en liten tropisk storm. Det regna og blåste som bare det. Og det drev vi og rota i, i 2,5 timer. Merkelig.
Sitter i kirka nå. Utrolig å se hvor gudfryktige og fokuserte folka er her. Fantastisk. Det er virkelig bra mennesker som er her. Så snille og hyggelige.
Er ikke min pc/mac, så har fortsatt ikke bilder, men det kommer :D
Until then, stay blessed!!
lørdag 4. oktober 2008
Foerste innlegg
Hei og hopp.
Foerste tida har vaert spennende. Reiste litt rundt i gaar, sammen med Atle og Pet. veldig morsomt. Rommene er bra, med kald luft og vann :)
Skal spille fotball etterpaa, kombinert med cellegruppe og lovsang. Stas.
Har ikke noen bilder enda, men det kommer:)
Veldigh spennende aa vaere her. utrolig varmt. Men skakke klage:D
Har det bra her.
Kan ikke si naar neste innlegg kommer, men tror ikke det blir for lenge.
Until then.. God bless, no stress!!
Foerste tida har vaert spennende. Reiste litt rundt i gaar, sammen med Atle og Pet. veldig morsomt. Rommene er bra, med kald luft og vann :)
Skal spille fotball etterpaa, kombinert med cellegruppe og lovsang. Stas.
Har ikke noen bilder enda, men det kommer:)
Veldigh spennende aa vaere her. utrolig varmt. Men skakke klage:D
Har det bra her.
Kan ikke si naar neste innlegg kommer, men tror ikke det blir for lenge.
Until then.. God bless, no stress!!
fredag 26. september 2008
Høstkurset på Hald
Kl er nå ti over 4 på natta. Alle på Hald ligger trygt i sengene sine, untatt meg. Bussen min går om ikke så alt for lenge, og jeg har funnet ut at jeg ikke gidder å sove no særlig før jeg drar fra Hald, og avslutter mitt høst/forberedelseskurs her på Hald Internasjonale Senter.
Jeg tenkte jeg skulle prøve å skrive litt om livet mitt de siste 6 ukene. Men jeg merker at jeg ikke har ord som kan beskrive godt nok det jeg føler nå. Jeg har fått undervisning i fagområder jeg ikke hadde forestilt meg. Jeg føler jeg reiser hjem nå, med mye mer fagkunnskap, enn da jeg kom hit. Jeg vet mer om microfinans, om fattigdom, AIDS, organisasjonene rundt meg, kommunikasjon, konflikter og mye mye mer. Dette har gjort at jeg føler meg godt rustet for de neste seks månedene av mitt liv. Men nå har jeg ikke engang begynt å snakke om menneskene jeg har møtt her.
Da jeg sluttet på vgs, tenkte jeg at denne klassen og dette miljøet skal vanskelig kunne tåppes. I løpet av de siste ukene har bevist noe helt, helt annet. Jeg merket etter bare et par dager her;
Dette er mennesker jeg kan stole på. Jeg kjente fort at disse menneskene er folk jeg ville ha med meg videre i livet mitt. Etter ca en uke dro jeg hjem, og folk spurte meg om hvordan det gikk. Det eneste jeg kunne si var fantastisk, og fortsatt følte jeg at ordene ikke strakk til. Menneskene jeg har blitt kjent med har alle fått en spesiell plass i hjertet mitt, og jeg kjenner en enorm takknemlighet til Gud, og en enorm glede over at jeg skal få tilbringe 9 nye uker sammen med dem til våren. Dere er alle helt konge, og jeg takker for den gleden dere har gitt meg. Jeg sitter meg et smil rundt munnen når jeg tenker på dere. TAKK!
Om 6 dager sitter jeg på flyet til Laos. Har ikke helt gått opp for meg enda, hva det er som faktisk skal skje. Men for øyeblikket er jeg i ferd med å innse hvor lenge 6 måneder uten folka her på Hald er, og jeg vet jeg kommer til å savne hver og en.
Med Guds velsignelse ønsker jeg dere alle et fantastisk utenlandsopphold, og jeg ber om dere må finne stor glede i arbeidet dere skal gjøre. Mitt siste råd er: gled dere i Herren. Med ham makter dere alt.
onsdag 17. september 2008
Krik og Chrisc
Mitt første møte med KRIK var på KRIK Arena i fjor sommer. Falt helt pladask for alt med hele organisasjonen, og fant ut at konseptet var ikke så aller verst (K.M Bondevik var overraskende nok en medvirkende faktor). Litt senere blir KRIK startet i Hamar, men typisk nok var jeg opptatt de gangene det var KRIK.
Jeg har alltid vært litt usikker på KRIK/CHRISC som organisasjon, og i dag hadde vi besøk fra to representater derfra, og det ble starten på en av de bedre skoledagene her på Hald.
Vi åpnet dagen med litt generell info om CHRISC sitt arbeid i øst-Afrika, før vi tok det hele helt ut med løping, leker av div slag og hodeskader av div slag, ute på gressplenen utenfor
For de som er interessert: Jeg grusa i Stein, Saks, Papir. Kombinasjonen; Papir-Stein-Papir-Stein-Papir ga full utelling og sikret laget seier.
Etter en god helt hjemme, og et konge besøk på NMS sitt hovedkontor i Stavanger, trodde jeg at en ny uke med undervisning ville gå lett. Men selv om tirsdagens undervisning var interessant og god, kjente jeg at øynene glapp jevnt utover dagen. Derfor var dagens avveksling fra "vanlig" undervisning utrolig deilig.
I morra kjører vi på med "hvordan skrive et god avisartikkel" og fotokurs. Eg kjenner gleia ved å tenkje på fotokurset. Som dom seie i Ekholt, Harkinn og Austeng kretsen; Ladd Je!!
Jooo, sånn btw.. Det innlegget her skrives fra Austeng residensens nyeste og beste verktøy, nemlig idrettsassistent og mobbeoffer Eiriks nye Macbook. Enjoy!!
Dagens spm; hvordan i alle dager kan ManU klare å spille 0-0 mot VillaReal... på hjemmebane?
mandag 8. september 2008
Eirik og Gitarspilling
Før jeg flytta til Hald, hadde jeg bestemt meg for å lære meg å spille gitar.
Hva skal jeg si.. Har vel egentlig ikke gått ordentlig inn for det, men det blir da litt klimpring i ny og ne.
Hver Mandal har vi noe som heter for Praise and Prair på Hald. Det er en bønn og lovsangskveld. Han som ledet møtet i dag, som forresten her Shjyam og er fra Nepal, spurte om jeg ville spille bass i dag. Det sa jeg jo selvfølgelig Ja til, glad i bassen som jeg er. Meen så.. har jeg en reisevenn kalt Kristian, som forresten er veldig musikalsk, som spurte meg om vi ikke skulle bytte, så jeg spilte gitar og han bass. Husker ikke helt hva jeg tenkte, men det var liksom noe som falt i smak. At jeg faktisk sa ja til det, var jo helt utrolig, for jeg har jo virkelig ikke peiling på gitar. Men jeg sa faktisk ja, og jeg begynte å innstille meg på en time meg hjertebank og svette fingre. Men etter litt øving, mye bønn og god støtte gjennomførte jeg min første lovsangskveld med gitar. Fantastisk morsomt, og det ga virkelig mersmak!!
Det påstås at det er så mange på hald som har begynt å spille gitar, men jeg må si til mitt forsvar at jeg har tatt steget videre fra Enriqe iglesias og Hero, egenkomponi på det helt grunnleggende (eehem madagascar og uganda) til noe litt mer komplisert. Nemlig Barègrep. OFF!!
Har forresten bestemt meg for ikke å slette gjelda til Øyvin. Etter gode råd og argumenter from "he who I´m travelling with", blir det nok litt glasscola på meg allikevel:D
Btw, noen som har råd til hvordan jeg kan bli dritflink på balansering på line, uten å øve?
Hva skal jeg si.. Har vel egentlig ikke gått ordentlig inn for det, men det blir da litt klimpring i ny og ne.
Hver Mandal har vi noe som heter for Praise and Prair på Hald. Det er en bønn og lovsangskveld. Han som ledet møtet i dag, som forresten her Shjyam og er fra Nepal, spurte om jeg ville spille bass i dag. Det sa jeg jo selvfølgelig Ja til, glad i bassen som jeg er. Meen så.. har jeg en reisevenn kalt Kristian, som forresten er veldig musikalsk, som spurte meg om vi ikke skulle bytte, så jeg spilte gitar og han bass. Husker ikke helt hva jeg tenkte, men det var liksom noe som falt i smak. At jeg faktisk sa ja til det, var jo helt utrolig, for jeg har jo virkelig ikke peiling på gitar. Men jeg sa faktisk ja, og jeg begynte å innstille meg på en time meg hjertebank og svette fingre. Men etter litt øving, mye bønn og god støtte gjennomførte jeg min første lovsangskveld med gitar. Fantastisk morsomt, og det ga virkelig mersmak!!
Det påstås at det er så mange på hald som har begynt å spille gitar, men jeg må si til mitt forsvar at jeg har tatt steget videre fra Enriqe iglesias og Hero, egenkomponi på det helt grunnleggende (eehem madagascar og uganda) til noe litt mer komplisert. Nemlig Barègrep. OFF!!
Har forresten bestemt meg for ikke å slette gjelda til Øyvin. Etter gode råd og argumenter from "he who I´m travelling with", blir det nok litt glasscola på meg allikevel:D
Btw, noen som har råd til hvordan jeg kan bli dritflink på balansering på line, uten å øve?
søndag 7. september 2008
Bursdagsfeiring og sosial omgang
Ælau!!
Her i midten av norges bibelbelte, ganger vi hver søndag til en diger trebygning med masse mennesker som deler noe svært verdifult, og her jeg sitter og tenker tilbake på samlingen jeg nettopp har vært på, merker jeg at jeg begynner å føle en viss kjærlighet for statskirka her på sørlandet. Hadde den bare vært slik på Hedmarken også (*savn). Men, det skal sies at Lia Gård, som ligger like ved Koppang, ble nevnt under gudstjenesten i dag. Det ble en fantastisk kobling tilbake til oppvekststedet, og minner fra "hellige tre kongersfest" kom strømmende tilbake.
I går hadde jeg, for de som ikke vet det, bursdag. Fylte da 19 år, det jeg åpnet det store dagen med klemmer, sang og Urge på 1,5 liters flaske rundt bålet på en av strendene i Mandal. Dagen fortsatte med gjenkomst til rommet, hvor jeg fant både donuts, telys og kinesiske spisepinner lagt pen på puten min, sammen med personlig hilsen fra asiafolket her på Hald, selvfølgelig på Thai og Laotisk (skjønte ingenting av det som sto).
Deretter våknet jeg til sang, bokstavkjeks og bananer, før det ble enda mer sang og enda mer klemmer. Har fått høre at fem klemmer dekker menneskets daglige behov for fysisk nærkontakt. Ære være bursdager sier bare jeg. Hadde det bare vært slik hver dag (*enda mer savn). Seks måneder i Laos, uten den typen. Kjære tid.. Vurderer om jeg skal dekke kvoten på forhånd??!!
Ikke nok med at fikk sang og noen smågaver, så fortsatte det hele med fest for både med og Nils. Iskake, sang med selvskreven tekst, dans og fordobling av skjortforrådet.. Må si meg ganske fornøyd, og tror jeg skal gi "He whom I`m travelling with" skylda. Men han var ikke alene, så takk til alle som gjorde dagen min ekstra spesiell. Var en stund sia sist.
Ellers går dagene til god undervisning, fantastiske mennesker, gitarspilling, gjentatte forsøk på å lese pensum og mye tid på å fundere på hva ordet jovial betyr. Regner med at det er et vestlansautrykk.
Btw, treningsrommet her kommer til god nytte. Selv med den skakke benken vår. Stølhet/gangsperre har blitt en god vane.
Også en ting til, Urge på 1,5 l. Fantastisk. Øyvin står i gjeld til meg med 1GC eller 4JS. (Se på Madagascar Øyvin sin blogg for videre forklaring)Men vurderer å droppe gjelda, bare fordi han ga med urge til gave. Hva mener dere??
Her i midten av norges bibelbelte, ganger vi hver søndag til en diger trebygning med masse mennesker som deler noe svært verdifult, og her jeg sitter og tenker tilbake på samlingen jeg nettopp har vært på, merker jeg at jeg begynner å føle en viss kjærlighet for statskirka her på sørlandet. Hadde den bare vært slik på Hedmarken også (*savn). Men, det skal sies at Lia Gård, som ligger like ved Koppang, ble nevnt under gudstjenesten i dag. Det ble en fantastisk kobling tilbake til oppvekststedet, og minner fra "hellige tre kongersfest" kom strømmende tilbake.
I går hadde jeg, for de som ikke vet det, bursdag. Fylte da 19 år, det jeg åpnet det store dagen med klemmer, sang og Urge på 1,5 liters flaske rundt bålet på en av strendene i Mandal. Dagen fortsatte med gjenkomst til rommet, hvor jeg fant både donuts, telys og kinesiske spisepinner lagt pen på puten min, sammen med personlig hilsen fra asiafolket her på Hald, selvfølgelig på Thai og Laotisk (skjønte ingenting av det som sto).
Deretter våknet jeg til sang, bokstavkjeks og bananer, før det ble enda mer sang og enda mer klemmer. Har fått høre at fem klemmer dekker menneskets daglige behov for fysisk nærkontakt. Ære være bursdager sier bare jeg. Hadde det bare vært slik hver dag (*enda mer savn). Seks måneder i Laos, uten den typen. Kjære tid.. Vurderer om jeg skal dekke kvoten på forhånd??!!
Ikke nok med at fikk sang og noen smågaver, så fortsatte det hele med fest for både med og Nils. Iskake, sang med selvskreven tekst, dans og fordobling av skjortforrådet.. Må si meg ganske fornøyd, og tror jeg skal gi "He whom I`m travelling with" skylda. Men han var ikke alene, så takk til alle som gjorde dagen min ekstra spesiell. Var en stund sia sist.
Ellers går dagene til god undervisning, fantastiske mennesker, gitarspilling, gjentatte forsøk på å lese pensum og mye tid på å fundere på hva ordet jovial betyr. Regner med at det er et vestlansautrykk.
Btw, treningsrommet her kommer til god nytte. Selv med den skakke benken vår. Stølhet/gangsperre har blitt en god vane.
Også en ting til, Urge på 1,5 l. Fantastisk. Øyvin står i gjeld til meg med 1GC eller 4JS. (Se på Madagascar Øyvin sin blogg for videre forklaring)Men vurderer å droppe gjelda, bare fordi han ga med urge til gave. Hva mener dere??
torsdag 28. august 2008
Undervsning, rart vær og forkjølelse.
Merker det at jeg nærmer meg en hverdagsfølelse her. Kan ikke si annet enn jeg liker den følelsen. Begynner så smått å få noen små rutiner. Men det tror ikke jeg kommer til å få den komplette hverdagen. Blant annet fordi undervisningen er så varierende.
I går begynte vi på et todagers kurs med tema "Crosscountral Communication and Personal Challenges". Første undervisning vi hadde her på Hald, gjaldt mye av det samme, så tror dette kurset var påtenkt som en fortsettelse. Men her kjører vi ikke ren undervisning nei. I går åpnet vi kurset med kortspill. Litt merkelig tenkte jeg i førsten, men selvsagt så var det ikke et kortspill uten noen som helst form for læring. Etter at vi var ferdige, var det i gang med evaluering og diskusjoner. Og med 70 forskjellige personligheter, blir det mye forskjellig som kommer fram. Utrolig morsomt i grunn, å høre på hvor forskjellige folk tenker. Vi hadde en lek i dag også, som avslutning på kurset, og det var mye av det samme som gikk igjen fra i går. Noe av poenget ved lekene, var at snakking og kroppspråk var forbudt. Haha, ler når jeg tenker på hvordan folk ble når frustrasjon over ikke å kunne snakke, tok overhånd.
I dag ble vi fortalt en historie, for så å rangere personene i historien etter hva vi syntes om dem. Og rangering varierte fra topp til bunn på mange av personene. Merker her at normer, oppvekst og kulturforskjeller kommer tydelig fram.
Været er merkelig her i Mandal. I sommer så trodde jeg at været på hedmarken var ustabilt, men det er ingenting sammenlignet med her. Det er riktig nok ikke så ekstreme lokale byger, men det varierer mye mer fra dag til dag. Er egentlig litt nedtur, kan liksom ikke forvente noe fremover. I tillegg tror jeg kanskje all den fuktige luften har gitt meg en forkjølelse, som er et skikkelig bomskudd i min internattilværelse. Alt fra rennende nese, hals og brystvondt gjør at jeg føler meg litt tilbakesatt. Kan liksom ikke gjøre det jeg har lyst til (synge, trene etc etc).
Jo, det har jeg glemt å nevne. Vi har styrkerom :D:D Med en kombibenk som er så lealøs og skummel så jeg vet ikke hva jeg skal si. Enkelt og greit; Skummelt å trene benk for å si det sånn. Men er da litt vekter, så får da pressa kroppen litte granne. Btw, noen som vet hva som er best: Styrke først, så jogge. Eller motsatt? Har en liten diskusjon på det der, med ei anna som har gått idrettslinje.. Anyone??
I går begynte vi på et todagers kurs med tema "Crosscountral Communication and Personal Challenges". Første undervisning vi hadde her på Hald, gjaldt mye av det samme, så tror dette kurset var påtenkt som en fortsettelse. Men her kjører vi ikke ren undervisning nei. I går åpnet vi kurset med kortspill. Litt merkelig tenkte jeg i førsten, men selvsagt så var det ikke et kortspill uten noen som helst form for læring. Etter at vi var ferdige, var det i gang med evaluering og diskusjoner. Og med 70 forskjellige personligheter, blir det mye forskjellig som kommer fram. Utrolig morsomt i grunn, å høre på hvor forskjellige folk tenker. Vi hadde en lek i dag også, som avslutning på kurset, og det var mye av det samme som gikk igjen fra i går. Noe av poenget ved lekene, var at snakking og kroppspråk var forbudt. Haha, ler når jeg tenker på hvordan folk ble når frustrasjon over ikke å kunne snakke, tok overhånd.
I dag ble vi fortalt en historie, for så å rangere personene i historien etter hva vi syntes om dem. Og rangering varierte fra topp til bunn på mange av personene. Merker her at normer, oppvekst og kulturforskjeller kommer tydelig fram.
Været er merkelig her i Mandal. I sommer så trodde jeg at været på hedmarken var ustabilt, men det er ingenting sammenlignet med her. Det er riktig nok ikke så ekstreme lokale byger, men det varierer mye mer fra dag til dag. Er egentlig litt nedtur, kan liksom ikke forvente noe fremover. I tillegg tror jeg kanskje all den fuktige luften har gitt meg en forkjølelse, som er et skikkelig bomskudd i min internattilværelse. Alt fra rennende nese, hals og brystvondt gjør at jeg føler meg litt tilbakesatt. Kan liksom ikke gjøre det jeg har lyst til (synge, trene etc etc).
Jo, det har jeg glemt å nevne. Vi har styrkerom :D:D Med en kombibenk som er så lealøs og skummel så jeg vet ikke hva jeg skal si. Enkelt og greit; Skummelt å trene benk for å si det sånn. Men er da litt vekter, så får da pressa kroppen litte granne. Btw, noen som vet hva som er best: Styrke først, så jogge. Eller motsatt? Har en liten diskusjon på det der, med ei anna som har gått idrettslinje.. Anyone??
mandag 25. august 2008
Og der går startskuddet...
Tjo og hei.
Da er jeg i gang med min blogg. Når jeg tenker blogg, så tenker jeg en liten blanding av fjortiss, jalla og småharry. Så min plan er å unngå det. Dette gjøres ved å ta det hele litt mer seriøst, og ikke fortelle om hvilke jenter jeg fikk øyekontakt med, da jeg gikk gjennom gågata.
Jeg har begynt min "utrolige reise". Etter halvannen uke på Hald Internasjonale Senter, så tør jeg påstå at jeg står ovenfor mitt livs største utfordring, både sosialt, mentalt og åndelig. Dette kommer til å bli en utfordring, men samtidig så vil dette året bli en opplevelse av den sjeldne.
Vi har begynt undervisningen, som hittil har handlet om hvilke utfordringer vi må gjøre oss klare for under utvekslingsoppholdet, litt om hverdagsaktuelle temaer relatert til nestekjærlighet og utfordringer, og vi har begynt med bibelundervisning. Bibelundervisningen oppfatter jeg ikke som prekner, men rett og slett bibelstudier. Vi begynte i dag å fordype oss i 1. korinter, og det var utrolig uvant og spennende. Morsomt å høre diskusjoner og kritiske spm om bibeltekster:)
Ellers må jeg si jeg er glad for å ha flytta hjemme fra. Glad for endelig å få en helt ny start. Å vise hvem jeg virkelig er, uten å tenke på hvem jeg var for et år siden. Det er godt å få treffe en hau med helt nye mennesker, og å komme inn i et fellesskap som det er her. Utrolig deilig!!
Det var første innlegget, og det kommer mer.
Håper folket vil lese her, og følge med ettersom jeg skriver og forteller om mine opplever her på Hald, og senere i Laos.
God Bless, No stress.
Ps, vet ikke om folk la merke til det, men bloggen min heter: Sings utrolige reise. Dette fordi jeg har fått et navn på Laotisk, som da er Sing.
Da er jeg i gang med min blogg. Når jeg tenker blogg, så tenker jeg en liten blanding av fjortiss, jalla og småharry. Så min plan er å unngå det. Dette gjøres ved å ta det hele litt mer seriøst, og ikke fortelle om hvilke jenter jeg fikk øyekontakt med, da jeg gikk gjennom gågata.
Jeg har begynt min "utrolige reise". Etter halvannen uke på Hald Internasjonale Senter, så tør jeg påstå at jeg står ovenfor mitt livs største utfordring, både sosialt, mentalt og åndelig. Dette kommer til å bli en utfordring, men samtidig så vil dette året bli en opplevelse av den sjeldne.
Vi har begynt undervisningen, som hittil har handlet om hvilke utfordringer vi må gjøre oss klare for under utvekslingsoppholdet, litt om hverdagsaktuelle temaer relatert til nestekjærlighet og utfordringer, og vi har begynt med bibelundervisning. Bibelundervisningen oppfatter jeg ikke som prekner, men rett og slett bibelstudier. Vi begynte i dag å fordype oss i 1. korinter, og det var utrolig uvant og spennende. Morsomt å høre diskusjoner og kritiske spm om bibeltekster:)
Ellers må jeg si jeg er glad for å ha flytta hjemme fra. Glad for endelig å få en helt ny start. Å vise hvem jeg virkelig er, uten å tenke på hvem jeg var for et år siden. Det er godt å få treffe en hau med helt nye mennesker, og å komme inn i et fellesskap som det er her. Utrolig deilig!!
Det var første innlegget, og det kommer mer.
Håper folket vil lese her, og følge med ettersom jeg skriver og forteller om mine opplever her på Hald, og senere i Laos.
God Bless, No stress.
Ps, vet ikke om folk la merke til det, men bloggen min heter: Sings utrolige reise. Dette fordi jeg har fått et navn på Laotisk, som da er Sing.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
