mandag 10. november 2008

I bryllup, invitert som elsker.

Jada, her i laos tar vi det helt ut. Per dags dato har jeg overvært et bryllup, og er invitert til intet mindre enn tre til, i løpet av de neste fire ukene. Litt spesielt, men ærefullt å bli invitert av folk jeg knapt nok kjenner, noen har jeg ikke møtt heller. Men en ting, jeg vet ikke hvor ærefullt det er å bli invitert som Kristian sin elsker jeg?! Og jeg ble faktisk det. Men jeg antar det ble slik fordi man ikke visste navnet mitt, og heller ikke turte å spør noen, eller anta at vi er Kristne så da er det jo normalt mannlig elsker.. Hmm!! Jeg går videre jeg, tror ikke flere spekulasjoner er sunt for forvirringen i hodet mitt.

Det første bryllupet gikk av stabelen forhenværende fredag. Hadde ikke forventet slikt festeri da jeg pakket, så penklær var ikke en del av kleskoden tatt med fra Norge. Så vi gikk til innkjøp av dressbukse. De hadde overrakende nok min størrelse (noen steder, ikke overalt), og jeg var faktisk så heldig at jeg fant en bukse jeg virkelig likte, i riktig størrelse. Utrolig, men sant.
I ekte norsk kultur møtte jeg og Kristian opp 25 min før vielsen avsatte tidspunkt, og forventet å finne kirkelokalet smekkfullt.. der tok vi skammelig feil. Vi var de aller første, og måtte derfor finne oss i å vente i en hel time, før brudeparet ankom lokalet. Gjester var det heller få av, men det skal sies at det kom flere og flere utover i vielsen.
Vielsen var noe annerledes enn i Norge. Brudeparet satt knapt nok, de sto mer som utstillingsdokker gjennom hele prosessen. Når de faktisk satt, var det på gulvet, med en stor pute mellom seg. Løfter ble avgitt, vitner var foreldre og pastorer (ingen forlovere), og det hele foregikk uten at en eneste tåre ble felt fra noen i hele lokalet. Mot slutten av vielsen kom det jeg vil si var det fineste og mest finurlige ved hele kvelden. Brudeparet ga gaver til svigerfamilie og pastorer. Samtidig som man ga gaver, ba man sammen, og pastorer og familie ga sine personlige råd til brudeparet. Denne tradisjonen syntes jeg var utrolig fin, og jeg er glad jeg fikk se det. Det viste seg at det var der all veiledning og råd ble gitt. Var ingen taler e.l. senere på kvelden.
Litt senere var vi klare for fest utendør, og det var dekket til ca 500 gjester utendørs. Det viste seg at det er på festen de fleste gjestene kom, for det ble fullt etterhvert. Maten var en blanding av vestligrettet og laotisk mat, og det hele smakte fortreffelig. Ikke ofte jeg er så mett at jeg har lyst til å legge meg i fosterstilling for å slippe "smertene".

En svært lystig kveld, og oppdateringer av senere brylluper vil komme senere, sammen med bilder.
God bless, no stress.

2 kommentarer:

Bjarte sa...

Hei!
Jeg var også i et bryllup til noen jeg ikke kjente på våren(norsk). Visste du at hvis de som gifter seg har eldre søsken som ikke har giftet seg ennå må de gi dem gaver som "unnskyldning"?:P Morsom greie. Jeg syns også at greia med å ikke vise følelser offentlig er merkelig. La spesielt merke til det på flyplassen når folk kom hjem til kone og barn. Håper dere har det fint! Hørte fra Agnar at dere går på Dong Dok. Kult!

Eirik A jobber sa...

Haha, utrolig artig det med gaver. Visste det ikke, men kult å vite i tilfelle;) Vi har det veldig fint, snart ferdig med språkkurs nå. Livet er godt!!