Høstkurset på Hald

Kl er nå ti over 4 på natta. Alle på Hald ligger trygt i sengene sine, untatt meg. Bussen min går om ikke så alt for lenge, og jeg har funnet ut at jeg ikke gidder å sove no særlig før jeg drar fra Hald, og avslutter mitt høst/forberedelseskurs her på Hald Internasjonale Senter.

Jeg tenkte jeg skulle prøve å skrive litt om livet mitt de siste 6 ukene. Men jeg merker at jeg ikke har ord som kan beskrive godt nok det jeg føler nå. Jeg har fått undervisning i fagområder jeg ikke hadde forestilt meg. Jeg føler jeg reiser hjem nå, med mye mer fagkunnskap, enn da jeg kom hit. Jeg vet mer om microfinans, om fattigdom, AIDS, organisasjonene rundt meg, kommunikasjon, konflikter og mye mye mer. Dette har gjort at jeg føler meg godt rustet for de neste seks månedene av mitt liv. Men nå har jeg ikke engang begynt å snakke om menneskene jeg har møtt her.

Da jeg sluttet på vgs, tenkte jeg at denne klassen og dette miljøet skal vanskelig kunne tåppes. I løpet av de siste ukene har bevist noe helt, helt annet. Jeg merket etter bare et par dager her;

Dette er mennesker jeg kan stole på. Jeg kjente fort at disse menneskene er folk jeg ville ha med meg videre i livet mitt. Etter ca en uke dro jeg hjem, og folk spurte meg om hvordan det gikk. Det eneste jeg kunne si var fantastisk, og fortsatt følte jeg at ordene ikke strakk til. Menneskene jeg har blitt kjent med har alle fått en spesiell plass i hjertet mitt, og jeg kjenner en enorm takknemlighet til Gud, og en enorm glede over  at jeg skal få tilbringe 9 nye uker sammen med dem til våren. Dere er alle helt konge, og jeg takker for den gleden dere har gitt meg. Jeg sitter meg et smil rundt munnen når jeg tenker på dere. TAKK!

Om 6 dager sitter jeg på flyet til Laos. Har ikke helt gått opp for meg enda, hva det er som faktisk skal skje. Men for øyeblikket er jeg i ferd med å innse hvor lenge 6 måneder uten folka her på Hald er, og jeg vet jeg kommer til å savne hver og en.

Med Guds velsignelse ønsker jeg dere alle et fantastisk utenlandsopphold, og jeg ber om dere må finne stor glede i arbeidet dere skal gjøre. Mitt siste råd er: gled dere i Herren. Med ham makter dere alt. 

Krik og Chrisc

Mitt første møte med KRIK var på KRIK Arena i fjor sommer. Falt helt pladask for alt med hele organisasjonen, og fant ut at konseptet var ikke så aller verst (K.M Bondevik var overraskende nok en medvirkende faktor). Litt senere blir KRIK startet i Hamar, men typisk nok var jeg opptatt de gangene det var KRIK. 

Jeg har alltid vært litt usikker på KRIK/CHRISC som organisasjon, og i dag hadde vi besøk fra to representater derfra, og det ble starten på en av de bedre skoledagene her på Hald. 

Vi åpnet dagen med litt generell info om CHRISC sitt arbeid i øst-Afrika, før vi tok det hele helt ut med løping, leker av div slag og hodeskader av div slag, ute på gressplenen utenfor 

For de som er interessert: Jeg grusa i Stein, Saks, Papir. Kombinasjonen; Papir-Stein-Papir-Stein-Papir ga full utelling og sikret laget seier.

Etter en god helt hjemme, og et konge besøk på NMS sitt hovedkontor i Stavanger, trodde jeg at en ny uke med undervisning ville gå lett. Men selv om tirsdagens undervisning var interessant og god, kjente jeg at øynene glapp jevnt utover dagen. Derfor var dagens avveksling fra "vanlig" undervisning utrolig deilig. 

I morra kjører vi på med "hvordan skrive et god avisartikkel" og fotokurs. Eg kjenner gleia ved å tenkje på fotokurset. Som dom seie i Ekholt, Harkinn og Austeng kretsen; Ladd Je!!

Jooo, sånn btw.. Det innlegget her skrives fra Austeng residensens nyeste og beste verktøy, nemlig idrettsassistent og mobbeoffer Eiriks nye Macbook. Enjoy!!

Dagens spm; hvordan i alle dager kan ManU klare å spille 0-0 mot VillaReal... på hjemmebane?

Eirik og Gitarspilling

Før jeg flytta til Hald, hadde jeg bestemt meg for å lære meg å spille gitar.
Hva skal jeg si.. Har vel egentlig ikke gått ordentlig inn for det, men det blir da litt klimpring i ny og ne.
Hver Mandal har vi noe som heter for Praise and Prair på Hald. Det er en bønn og lovsangskveld. Han som ledet møtet i dag, som forresten her Shjyam og er fra Nepal, spurte om jeg ville spille bass i dag. Det sa jeg jo selvfølgelig Ja til, glad i bassen som jeg er. Meen så.. har jeg en reisevenn kalt Kristian, som forresten er veldig musikalsk, som spurte meg om vi ikke skulle bytte, så jeg spilte gitar og han bass. Husker ikke helt hva jeg tenkte, men det var liksom noe som falt i smak. At jeg faktisk sa ja til det, var jo helt utrolig, for jeg har jo virkelig ikke peiling på gitar. Men jeg sa faktisk ja, og jeg begynte å innstille meg på en time meg hjertebank og svette fingre. Men etter litt øving, mye bønn og god støtte gjennomførte jeg min første lovsangskveld med gitar. Fantastisk morsomt, og det ga virkelig mersmak!!
Det påstås at det er så mange på hald som har begynt å spille gitar, men jeg må si til mitt forsvar at jeg har tatt steget videre fra Enriqe iglesias og Hero, egenkomponi på det helt grunnleggende (eehem madagascar og uganda) til noe litt mer komplisert. Nemlig Barègrep. OFF!!

Har forresten bestemt meg for ikke å slette gjelda til Øyvin. Etter gode råd og argumenter from "he who I´m travelling with", blir det nok litt glasscola på meg allikevel:D

Btw, noen som har råd til hvordan jeg kan bli dritflink på balansering på line, uten å øve?

Bursdagsfeiring og sosial omgang

Ælau!!

Her i midten av norges bibelbelte, ganger vi hver søndag til en diger trebygning med masse mennesker som deler noe svært verdifult, og her jeg sitter og tenker tilbake på samlingen jeg nettopp har vært på, merker jeg at jeg begynner å føle en viss kjærlighet for statskirka her på sørlandet. Hadde den bare vært slik på Hedmarken også (*savn). Men, det skal sies at Lia Gård, som ligger like ved Koppang, ble nevnt under gudstjenesten i dag. Det ble en fantastisk kobling tilbake til oppvekststedet, og minner fra "hellige tre kongersfest" kom strømmende tilbake.

I går hadde jeg, for de som ikke vet det, bursdag. Fylte da 19 år, det jeg åpnet det store dagen med klemmer, sang og Urge på 1,5 liters flaske rundt bålet på en av strendene i Mandal. Dagen fortsatte med gjenkomst til rommet, hvor jeg fant både donuts, telys og kinesiske spisepinner lagt pen på puten min, sammen med personlig hilsen fra asiafolket her på Hald, selvfølgelig på Thai og Laotisk (skjønte ingenting av det som sto).
Deretter våknet jeg til sang, bokstavkjeks og bananer, før det ble enda mer sang og enda mer klemmer. Har fått høre at fem klemmer dekker menneskets daglige behov for fysisk nærkontakt. Ære være bursdager sier bare jeg. Hadde det bare vært slik hver dag (*enda mer savn). Seks måneder i Laos, uten den typen. Kjære tid.. Vurderer om jeg skal dekke kvoten på forhånd??!!
Ikke nok med at fikk sang og noen smågaver, så fortsatte det hele med fest for både med og Nils. Iskake, sang med selvskreven tekst, dans og fordobling av skjortforrådet.. Må si meg ganske fornøyd, og tror jeg skal gi "He whom I`m travelling with" skylda. Men han var ikke alene, så takk til alle som gjorde dagen min ekstra spesiell. Var en stund sia sist.

Ellers går dagene til god undervisning, fantastiske mennesker, gitarspilling, gjentatte forsøk på å lese pensum og mye tid på å fundere på hva ordet jovial betyr. Regner med at det er et vestlansautrykk.

Btw, treningsrommet her kommer til god nytte. Selv med den skakke benken vår. Stølhet/gangsperre har blitt en god vane.

Også en ting til, Urge på 1,5 l. Fantastisk. Øyvin står i gjeld til meg med 1GC eller 4JS. (Se på Madagascar Øyvin sin blogg for videre forklaring)Men vurderer å droppe gjelda, bare fordi han ga med urge til gave. Hva mener dere??