Merker det at jeg nærmer meg en hverdagsfølelse her. Kan ikke si annet enn jeg liker den følelsen. Begynner så smått å få noen små rutiner. Men det tror ikke jeg kommer til å få den komplette hverdagen. Blant annet fordi undervisningen er så varierende.
I går begynte vi på et todagers kurs med tema "Crosscountral Communication and Personal Challenges". Første undervisning vi hadde her på Hald, gjaldt mye av det samme, så tror dette kurset var påtenkt som en fortsettelse. Men her kjører vi ikke ren undervisning nei. I går åpnet vi kurset med kortspill. Litt merkelig tenkte jeg i førsten, men selvsagt så var det ikke et kortspill uten noen som helst form for læring. Etter at vi var ferdige, var det i gang med evaluering og diskusjoner. Og med 70 forskjellige personligheter, blir det mye forskjellig som kommer fram. Utrolig morsomt i grunn, å høre på hvor forskjellige folk tenker. Vi hadde en lek i dag også, som avslutning på kurset, og det var mye av det samme som gikk igjen fra i går. Noe av poenget ved lekene, var at snakking og kroppspråk var forbudt. Haha, ler når jeg tenker på hvordan folk ble når frustrasjon over ikke å kunne snakke, tok overhånd.
I dag ble vi fortalt en historie, for så å rangere personene i historien etter hva vi syntes om dem. Og rangering varierte fra topp til bunn på mange av personene. Merker her at normer, oppvekst og kulturforskjeller kommer tydelig fram.
Været er merkelig her i Mandal. I sommer så trodde jeg at været på hedmarken var ustabilt, men det er ingenting sammenlignet med her. Det er riktig nok ikke så ekstreme lokale byger, men det varierer mye mer fra dag til dag. Er egentlig litt nedtur, kan liksom ikke forvente noe fremover. I tillegg tror jeg kanskje all den fuktige luften har gitt meg en forkjølelse, som er et skikkelig bomskudd i min internattilværelse. Alt fra rennende nese, hals og brystvondt gjør at jeg føler meg litt tilbakesatt. Kan liksom ikke gjøre det jeg har lyst til (synge, trene etc etc).
Jo, det har jeg glemt å nevne. Vi har styrkerom :D:D Med en kombibenk som er så lealøs og skummel så jeg vet ikke hva jeg skal si. Enkelt og greit; Skummelt å trene benk for å si det sånn. Men er da litt vekter, så får da pressa kroppen litte granne. Btw, noen som vet hva som er best: Styrke først, så jogge. Eller motsatt? Har en liten diskusjon på det der, med ei anna som har gått idrettslinje.. Anyone??
torsdag 28. august 2008
mandag 25. august 2008
Og der går startskuddet...
Tjo og hei.
Da er jeg i gang med min blogg. Når jeg tenker blogg, så tenker jeg en liten blanding av fjortiss, jalla og småharry. Så min plan er å unngå det. Dette gjøres ved å ta det hele litt mer seriøst, og ikke fortelle om hvilke jenter jeg fikk øyekontakt med, da jeg gikk gjennom gågata.
Jeg har begynt min "utrolige reise". Etter halvannen uke på Hald Internasjonale Senter, så tør jeg påstå at jeg står ovenfor mitt livs største utfordring, både sosialt, mentalt og åndelig. Dette kommer til å bli en utfordring, men samtidig så vil dette året bli en opplevelse av den sjeldne.
Vi har begynt undervisningen, som hittil har handlet om hvilke utfordringer vi må gjøre oss klare for under utvekslingsoppholdet, litt om hverdagsaktuelle temaer relatert til nestekjærlighet og utfordringer, og vi har begynt med bibelundervisning. Bibelundervisningen oppfatter jeg ikke som prekner, men rett og slett bibelstudier. Vi begynte i dag å fordype oss i 1. korinter, og det var utrolig uvant og spennende. Morsomt å høre diskusjoner og kritiske spm om bibeltekster:)
Ellers må jeg si jeg er glad for å ha flytta hjemme fra. Glad for endelig å få en helt ny start. Å vise hvem jeg virkelig er, uten å tenke på hvem jeg var for et år siden. Det er godt å få treffe en hau med helt nye mennesker, og å komme inn i et fellesskap som det er her. Utrolig deilig!!
Det var første innlegget, og det kommer mer.
Håper folket vil lese her, og følge med ettersom jeg skriver og forteller om mine opplever her på Hald, og senere i Laos.
God Bless, No stress.
Ps, vet ikke om folk la merke til det, men bloggen min heter: Sings utrolige reise. Dette fordi jeg har fått et navn på Laotisk, som da er Sing.
Da er jeg i gang med min blogg. Når jeg tenker blogg, så tenker jeg en liten blanding av fjortiss, jalla og småharry. Så min plan er å unngå det. Dette gjøres ved å ta det hele litt mer seriøst, og ikke fortelle om hvilke jenter jeg fikk øyekontakt med, da jeg gikk gjennom gågata.
Jeg har begynt min "utrolige reise". Etter halvannen uke på Hald Internasjonale Senter, så tør jeg påstå at jeg står ovenfor mitt livs største utfordring, både sosialt, mentalt og åndelig. Dette kommer til å bli en utfordring, men samtidig så vil dette året bli en opplevelse av den sjeldne.
Vi har begynt undervisningen, som hittil har handlet om hvilke utfordringer vi må gjøre oss klare for under utvekslingsoppholdet, litt om hverdagsaktuelle temaer relatert til nestekjærlighet og utfordringer, og vi har begynt med bibelundervisning. Bibelundervisningen oppfatter jeg ikke som prekner, men rett og slett bibelstudier. Vi begynte i dag å fordype oss i 1. korinter, og det var utrolig uvant og spennende. Morsomt å høre diskusjoner og kritiske spm om bibeltekster:)
Ellers må jeg si jeg er glad for å ha flytta hjemme fra. Glad for endelig å få en helt ny start. Å vise hvem jeg virkelig er, uten å tenke på hvem jeg var for et år siden. Det er godt å få treffe en hau med helt nye mennesker, og å komme inn i et fellesskap som det er her. Utrolig deilig!!
Det var første innlegget, og det kommer mer.
Håper folket vil lese her, og følge med ettersom jeg skriver og forteller om mine opplever her på Hald, og senere i Laos.
God Bless, No stress.
Ps, vet ikke om folk la merke til det, men bloggen min heter: Sings utrolige reise. Dette fordi jeg har fått et navn på Laotisk, som da er Sing.
Abonner på:
Innlegg (Atom)